Vikingene var viljesterke og uredde, de tørstet etter nye erobringer – og de kunne være farlige for dem som ikke sto dem nær. Men heldigvis – det var for nesten 1000 år siden. De nordiske vikingene er i dag bare et minne fra en beveget tidsalder preget av heftig stridslyst og ubegrenset utferdstrang.
Vi kan grøsse over denne voldelige fortid, men må også beundre dem for deres dyktighet på havet. De bygget raske og meget sjødyktige fartøyer og de var fremragende sjøfarere, langt forut for sin tid. Vikingene seilte sine smekre langskip fra Skandinavia og sydover til Middelhavslandene.
De fulgte Russlands mektige elver fra nord til syd og nådde helt til det storslagne Bysants, nåværende Istanbul. Over alt dukket de uventet opp og slo nådeløst til mens man minst ventet det. Når krigshylene gjallet fra fremstormende krigsmenn, var det få som våget å møte dem med trukket sverd.
Vikingene var ikke bare stridsmenn og sjøfarere. De var også fredelige bønder og handelsmenn. På sine gårder høstet de grøden, ofte under værharde forhold. Vikingene utmerket seg også som fremragende håndverkere.
De grunnla byer som Dublin og Limerick i Irland og regulerte sitt eget samfunn med fremsynt lovgivning. Siden denne del av deres tilværelse var lite dramatisk, er den heller ikke særlig påaktet av historiefortellerne.
I Oslo får man gode muligheter til å gjøre seg kjent med vikingene, deres tidsalder og ikke minst deres havgående fartøyer. Flere av de praktfulle skipene kan beundres på Vikingskipshuset i Oslo.
Skipenes linjer avspeiler en overdådig og formformfullendt eleganse som man ellers ikke forbinder med et nådeløst erobringsfolk. Det er først når man står ved disse fartøyene at man til fulle forstår prestasjonen til Leiv Eiriksson og hans menn da de seilte over havet og oppdaget Amerika.
Gokstadskipet er med sine 24 meter det største av de bevarte norske vikingskipene. Det har et deplasement på hele 30 tonn og ble etter all sannsynlighet brukt på oversjøisk fart.
Historisk museum gir også et godt bidrag til forståelsen av vikingenes tidsalder som varte fra ca. år 800 e. Kr. til 1050.
Derfor var vikingskipet egnet til krigsformål
Vikingskipets smekre linjer gir en god indikasjon på hastighet og manøvreringsevne, og hvorfor de egnet seg godt både i krig, under plyndringstokter og på handelsferder til fjerne himmelstrøk. Men også andre deler av fartøyenes konstruksjon var avgjørende.
Vikingskipet har en kjøl som stikker svært grunt. Det er derfor ikke avhengig av havner, men kan trekkes opp på stranden. Dermed kunne vikingene slå til raskt, nådeløst og totalt overraskende. I nattens mulm og mørke kom de seg usett på land, trakk fartøyene opp på stranden og gikk til angrep.
Fartøyene ga vikingene stor rekkevidde og slagkraft, og var hovedårsak til at vikingene lykkes med plyndrings- og handelstokter til fjerne landområder, samt å legge under seg deler av det europeiske kontinent.